Der ingen skulle tru at noken kunne bu...

Nok en dag i Geiranger med sengeredning, støvsuging, støvtørking, badvasking og ryggbøying.. Men faktisk så er det ganske morsomt! Synes hvertfall jeg, veit ikke helt med Henri enda. Nåja.
Skal si tida flyr i godt lag! Vi slutta på jobb 15.30, spiste 16.00, hang litt med Sigrid og Silje, og etter det har vi faktisk bare vært på rommet vårt.. Ikke døm oss.
Vi fant akkurat ut at vi begge har samme sang til felles som vi dansa "stilledans" til første gang; Bravo Allstars med Let the Music Heal Your Soul - det var litt funny, trodde jeg var den eneste som visste om sangen nesten. Lenge leve Mc Music 4! O-yeah.
Akkurat nå spilles Westlife med Coast to Coast på iTunes etter Henris ønske, men etter den så er det min gode følgesvenn Norah Jones som står for tur. Om et par dager får Henri seg sin egen lille mini-pc i posten, halleluja! Begge to er vel litt glade for det..

Statusen for SK '09 er per dags dato slik: --------------------------

Ellers har vi det jo ganske koselig her da! Geiranger er en flott plass.
Holdt nesten på å si Guds forlatt, men det er det jo ikke.. Han hadde en hånd med i spillet, for å si det sånn. Det er vel også den mest internasjonale plassen i Norge skulle man tro, der majoriteten av turistene kommer fra Tyskland, India, Japan, USA osv.
Jeg lovte Sigrid tidligere idag å skrive noe om hu, så here goes:
Sigrid er kul! Sigrid er tøff! Det er alt annet enn en bløff.
Henriette Henriksen Grimstad er en trofast snusbruker, og i dette øyeblikk ligger hu på skuldra mi og følger med på hva jeg skriver. Med en snus i leppa. Jeg kom forresten på i skrivende øyeblikk at ikke det finnes annen snus i Geirangers lille dagligvarebutikk enn General og Skruf, så imorgen blir det en liten tur på buysnus.com - Henris nye nettside-fav.

Mye av ettermiddagen har gått med på å drømme oss bort på en nettside fylt av deilige, vakre, himmelske og romantiske kjoler, nedtelling til lønningsdag har herved begynt. Det skal sies at de var ganske billige også, så null dårlig samvittighet her i bygda.

Klokka er 22.35, og vi skal slække. Med Norah Jones <3>
God natt, fintfolk!

- Fred i Soltua, 6212 Geiranger

Toppidrettsstuepiker

Igår (som var mandag) tok jeg en dusj etter jobb, som var den første siden fredagkveld. Ikke like ille som det kanskje høres ut..
Uansett. Idag har vi drusa* på med stuepiking - vi var så flinke alle sammen etter en hektisk dag at vi fikk vin til middag. Nam! Både avslappende, men også litt morsomt å drikke vin etter å ha jobba 19 timer på to dager hvor alt går i et kjør, så jeg merker at nå er jeg litt tussete i huet. Jeg fikk plutselig masse energi og klager absolutt ikke over hvor sliten jeg er.
Noe som ikke har med saken å gjøre, men som er litt funny slash irriterende er at hver kveld når vi skal legge oss, så hører vi en dorull-henger som bråker på veggen inntil våres. Vi bor nemlig vegg-i vegg med et bad, derfor så hører vi veldig godt hver gang noen dusjer eller er på do. Det er som jeg har nevnt tidligere ganske lytt her.. Igår rulla dorullen repeatedly i sikkert 3 min. Hvis ikke det var i forgårs, det husker jeg ikke..

Men her kommer noe litt morsomt! Synes jeg hvertfall.
Geiranger er som sagt ikke akkurat verdens navle, men et veldig lite (og også kjent) sted innerst i Geirangerfjorden en plass på Sunnmøre. Første dagen jeg kom hit møtte jeg helt tilfeldig på ei som jeg gikk på folkehøgskole med for halvannet år siden som ikke jeg har sett siden vi slutta der. Hu studerer i Sogndal, hadde vært og stått på sommerski i Stryn og var bare innom en liten tur i Geiranger for å ta noe å spise på veien hjem. Skjer med det? Geiranger er veldig lite, det bor ca 210 fastboende her..
IKKE NOK MED DET, dette er enda mer crazy -
Ei kjempekoselig jente jeg jobber med som er islandsk viser det seg at kjenner to islandske gutter som jeg vokste opp med i Etiopia. SYKT RANDOM!!!
Geiranger av alle plasser..

* Druse = et uttrykk fra Paradise Hotel som kan bety alt (druse en fest, druse rommende, whatever). Jeg vil legge til at jeg aldri bruker dette uttrykket, bare syntes det var litt gøy å skrive det nå.

Enda en ting som er litt funny, er at på 2 timer med husarbeid forbrenner man 600 kcal - jeg har på to dager stuepika rundt i 19,5 t. Jeg bare sier det..

Henri har sovna, og jeg må på do. Adjø så lenge!

Vondt i ryggen, svett i panna, støl i ben og armer

Fytti.. Idag jobba jeg som stuepike igjen, det er et år siden sist jeg gjorde dette. Jeg hadde nesten glemt hvor slitsomt det er.. Jeg bare sier det, innen sommern er over kommer jeg til å ha pukkelrygg. Og hengepupper, men det kompanserer vel litt for utviklinga av armmusklene mine. Når man skal rive senger (rive av alt skittent), legge på nytt sengetøy som er visse regler for hvordan gjøres, vaske bad osv og du nesten hele tida går med bøyd rygg - ja, er det mer å si?
Dette gjorde jeg fra halv ni til halv fem, og etter det skulle jeg på opplæring i resepsjonen som også var en litt hektisk start, men et sted må man jo begynne.
Nå ligger jeg her i senga mi, Henri i sin ved siden av og vi begge ler litt av hvor slitne og langt vekke vi er. Det er forresten ganske lytt her, så vi kan høre diverse gjennom veggene - ganske interessant til tider! Forresten så er Henri og jeg to av kanskje ti norske ut av 50 stk som jobber på hotellet - noen estiske, finske og ei islandsk, men flertallet er svensker, så her må man bruke svenske ord for å bli forstått. Svensk/norsk stuepike-ordliste:
Våning - Etasje
Dammsuger - Støvsuger
Damm - Støv
Toa - Toalett
Bedde - Re opp (senger)
Tvätte - Vaske
Städet - Renholdsavdelinga
Klar - Ferdig
Ledig - Fri

I gårkveld før vi la oss hadde Henri og jeg en liten terapi-session der hu lekte terapaut slash psykolog på meg, det var veldig gøy. Interessant hvordan hu kan analysere meg.. Etter det ble vi hypre og hoppa litt i sengene - noe vi nok ikke kommer til å kunne gjøre igjen denne sommern ettersom at vi da kommer til å knekke i biter.
Prosjektet SK '09 har vi nå diskutert litt og kommet fram til at i stedet for sommerkropp '09, så blir det nok heller sliten kropp '09. Det passer mye bedre fant vi ut.. Men heldigvis får man jo litteranne muskler av å riste dyner, re opp senger ogsåvidere.

Ship'o Hoi

Geiranger, her er jeg igjen!

Å Vestland, Vestland når eg ser deg slik
Med fagre fjell og fjord og tronge vik.
Det stig i all sin venleik stort og vilt
Og atter møter meg so mjukt og mildt.

Og gleda strøymer i meg still og stor
med glans av bjørkeli og blåe fjord
Og i meg sjølv eg kjenner dypter av
den stille skogen og det store hav.
(Sissel Kyrkjebø)

I ettermiddag kom Henri, Sillje, Sigrid og jeg til Geiranger - ganske gøy å være tilbake igjen! Hyggelige kollegaer, koselig rom, nydelig utsikt, GOD STEMNING! Jadda.. I det heletatt.
Imårra begynner vi å jobbe. I sommer skal jeg være i resepsjonen, men de første dagene nå skal jeg hjelpe til litt som stuepike også, vise Henri hvor skilla jeg er..
Etter jobb skal vi ta en løpetur også for å få igang litt rutiner på det - vi skal nemlig få SK'09* (eller høst, kanskje?)
Nå skal vi ligge og se på The City, Fanthomas eller How I Met Your Mother, og senere sovne til lyden av fossefall, fuglekvitter osv.

Snakkis!

* sommerkropp '09

Geiranger neste ..

Imorgen tar Henri og jeg fly til Ålesund der vi skal overnatte en natt hos Silje før vi søndag formiddag kjører inn til Geiranger. Tjohei for en sommer!(?)
Jeg er litt usikker på hvor lenge jeg blir der, men det blir vel noe rundt 2 måneder +, alt ettersom.
Ifjor raida jeg gangene som stuepike i den vakre burgunderrøde uniformen min, jeg vaska vel til sammen ca 1000 bad og redde opp rundt 900 dobbeltsenger (altså 1800 enkeltsenger..).
I år har jeg blitt oppgradert til resepsjonist, så da er det min jobb å ta imot alle gjestene som kommer - majoriteten er vel tyskere, japanere og endel indere.
Det blir sikkert en bra sommer, ettersom både Henri, Sigrid, Silje jeg og Ida (min kjære medelev kollega fra Solborg og Geiranger ifjor) skal være her.
Tjohei!

Kenya med Global (reiseskildring)

"Turen til Kenya har vært et møte med mange ulike sider ved meg selv - og med Afrika. Mye av barndommen min foregikk i Etiopia, og Etiopia og Kenya er naboland. Derfor opplevde jeg det litt rart å skulle dra til Kenya, som er så likt Etiopia på mange måter, at det var endel kaos rundt følelsene mine før jeg reiste.
Jeg var spent på det å komme til Afrika igjen, hvordan det ville bli å være så nærme “hjemme”, uten å kunne dra dit. De fire siste årene har jeg vært der to ganger, hver gang et litt lenger opphold, men allikevel var jeg nysgjerrig og spent på hvordan det ville bli.
Jeg tenkte mye på at det kanskje kom til å bli litt rart å komme som en som hadde en tanke om hvordan det kom til å være. Jeg hadde en følelse av at jeg visste mye om det vi kom til å møte, og tanker om hvordan det kom til å påvirke meg. Og at det antagelig ville være forskjellig fra hvordan hver person ville oppleve dette.
Selvom det ikke var et sjokk å se fattige mennesker, så ble det allikevel veldig nært og personlig, og det gikk innpå meg. Når man selv har det så bra her i Norge, er det vanskelig å se virkeligheten så nær, enn å bare ha sett det på TV eller i aviser.
Jeg var også litt redd for at det kom til å bli vanskelig å dra sammen med en stor klasse til noe som på en måte er mitt eget, det jeg har vokst opp med, og at hvis noen kommenterte et eller annet, at jeg måtte stille meg i forsvarsposisjon med en gang. Men på en annen side trengte jeg påfyll.
Det jeg forbinder med Afrika, er Etiopia. Og det var vanskelig å danne seg et inntrykk av landet vi kom til når alt minte meg om noe annet.
I det vi fløy over Nairobi var det at det slo meg at vi faktisk var i Afrika. Da vi så alle lysene fra byen fra flyet. Men da vi kom ut av flyplassen, det var da Afrika møtte meg. Menneskene og kulturen, og med den samme lukta som ikke går an å beskrive. En blanding av litt varm vind, eksos og noe mer som ikke kan defineres.
Lukta av Indisk Yasmin, synet av frisk Boganvilla overalt og lydene av det rike fuglelivet var noe jeg så og hørte hver dag. Hver eneste morgen gleda jeg meg til å stå opp for å finne nærmeste Yasmin-tre for å kjenne lukta, ta en blomst og sette den bak øret. En morgen å våkne til lyden av bønnerop fra en moskè, men en annen morgen å våkne til lyden av afrikansk Fiskeørn. Det var vel det nærmeste hjem jeg kunne komme.
Mye av det jeg har savna, møtte jeg i Kenya. Ikke bare i lukter og lyder, men i mennesker og kultur.
Jeg skjønte hvor dypt Afrika ligger i hjertet mitt, følelsene mine og i livet mitt, og når det gjelder prioriteringer og verdier.
Å savne noe kjært er ikke lett. Men for meg var det viktig å snu det til en positiv opplevelse."