"Turen til Kenya har vært et møte med mange ulike sider ved meg selv - og med Afrika. Mye av barndommen min foregikk i Etiopia, og Etiopia og Kenya er naboland. Derfor opplevde jeg det litt rart å skulle dra til Kenya, som er så likt Etiopia på mange måter, at det var endel kaos rundt følelsene mine før jeg reiste.
Jeg var spent på det å komme til Afrika igjen, hvordan det ville bli å være så nærme “hjemme”, uten å kunne dra dit. De fire siste årene har jeg vært der to ganger, hver gang et litt lenger opphold, men allikevel var jeg nysgjerrig og spent på hvordan det ville bli.
Jeg tenkte mye på at det kanskje kom til å bli litt rart å komme som en som hadde en tanke om hvordan det kom til å være. Jeg hadde en følelse av at jeg visste mye om det vi kom til å møte, og tanker om hvordan det kom til å påvirke meg. Og at det antagelig ville være forskjellig fra hvordan hver person ville oppleve dette.
Selvom det ikke var et sjokk å se fattige mennesker, så ble det allikevel veldig nært og personlig, og det gikk innpå meg. Når man selv har det så bra her i Norge, er det vanskelig å se virkeligheten så nær, enn å bare ha sett det på TV eller i aviser.
Jeg var også litt redd for at det kom til å bli vanskelig å dra sammen med en stor klasse til noe som på en måte er mitt eget, det jeg har vokst opp med, og at hvis noen kommenterte et eller annet, at jeg måtte stille meg i forsvarsposisjon med en gang. Men på en annen side trengte jeg påfyll.
Det jeg forbinder med Afrika, er Etiopia. Og det var vanskelig å danne seg et inntrykk av landet vi kom til når alt minte meg om noe annet.
I det vi fløy over Nairobi var det at det slo meg at vi faktisk var i Afrika. Da vi så alle lysene fra byen fra flyet. Men da vi kom ut av flyplassen, det var da Afrika møtte meg. Menneskene og kulturen, og med den samme lukta som ikke går an å beskrive. En blanding av litt varm vind, eksos og noe mer som ikke kan defineres.
Lukta av Indisk Yasmin, synet av frisk Boganvilla overalt og lydene av det rike fuglelivet var noe jeg så og hørte hver dag. Hver eneste morgen gleda jeg meg til å stå opp for å finne nærmeste Yasmin-tre for å kjenne lukta, ta en blomst og sette den bak øret. En morgen å våkne til lyden av bønnerop fra en moskè, men en annen morgen å våkne til lyden av afrikansk Fiskeørn. Det var vel det nærmeste hjem jeg kunne komme.
Mye av det jeg har savna, møtte jeg i Kenya. Ikke bare i lukter og lyder, men i mennesker og kultur.
Jeg skjønte hvor dypt Afrika ligger i hjertet mitt, følelsene mine og i livet mitt, og når det gjelder prioriteringer og verdier.
Å savne noe kjært er ikke lett. Men for meg var det viktig å snu det til en positiv opplevelse."
